Den probiotiske tilnærmingen og mikroorganismens historie

Menneskets forhold til mikroorganismer er eldgammelt. Helseeffekter fra levende bakterier i mat er allerede beskrevet i Det gamle testamente og fermentert melk ble gitt til barn og under rekonvalesens i antikkens Hellas og romerriket. I 76 f.Kr. anbefalte den romerske historikeren Plinius inntak av fermenterte melkeprodukter mot gastrointestinale infeksjoner. Den probiotiske tilnærmingen ble senere grunnlagt av Eli Metchnikoff ved Pasteur Institute i Paris i 1908.

Hva er probiotika?

Ordet probiotika ble laget så tidlig som i 1965, men kommer opprinnelig fra gresk og betyr "for livet". Verdens helseorganisasjon WHO har senere definert ordet og dets betydning som; "Levende mikroorganismer som, når de administreres i tilstrekkelig mengde, gir verdifulle helsefordeler".

Probiotika er vert for flere typer mikroorganismer:

Melkesyrebakterier (Lactobacteria) - en type probiotika med evne til bl.a. ved gjæring omdanner sukker til melkesyre.

Bifidobakterier - en type probiotika med særlig høy evne til f.eks. produsere organiske syrer, såkalte SCFA (kortkjedede fettsyrer), som bidrar til å styrke barrieren av tarmslimhinnen.

Kriterier for probiotika

For en bakteriestamme eller en gjær for å kvalifisere seg som et probiotikum må den oppfylle fastsatte kriterier:

• Bør karakteriseres.
• Vær trygg for brukeren.
• Vær i live ved inntak og forbli i live i tarmen.
• Tydelige lagringsforhold .
• Ha påviste helseeffekter.

Bakterier trives forskjellige steder i tarmen

Ulike faktorer påvirker hvor i tarmen probiotiske stammer velger å etablere seg, som for eksempel pH verdi (sur eller basisk), oksygennivå og type bakterier i tarmfloraen.  Noen områder - som i tynntarmen - har mer oksygen og lavere pH-verdi, mens andre områder har lite eller ingen oksygen, for eksempel visse områder av tykktarmen, noe som gjør disse områdene egnet for bakteriestammer som ikke trenger oksygen for å overleve.

Støtter tarmens mikrobielle balanse

Probiotiske bakterier har evnen til å støtte tarmen på flere forskjellige måter. De produserer organiske syrer og stimulerer slimdannelse, noe som gjør miljøet ugunstig for sykdomsfremkallende bakterier, samt hjelper vår fordøyelse og støtter vårt immunsystem.

Strenge krav

I Norge er betegnelsen "probiotika" regulert som et helsepåstand, og det er strenge krav for å bruke denne termen i markedsføringen av produkter. Ifølge norske regler, for at et produkt skal kunne markedsføres som probiotika, må det oppfylle visse kriterier. Produktet må blant annet inneholde mikroorganismer i tilstrekkelige mengder og av kjente og dokumenterte stammer.

Navngivning av spesifikke bakterier og gjær som probiotika i Norge er derfor knyttet til disse kravene. Produsenter og leverandører må følge regelverket og sikre at produktene oppfyller nødvendige standarder for å kunne bli markedsført som probiotika.

Det er også viktig å merke seg at reguleringer og godkjenninger kan endres over tid, så det er lurt å sjekke de siste oppdateringene fra relevante myndigheter eller helseorganisasjoner i Norge.

‍